Energidrikk = energiløft?

De siste årene har fokuset på energidrikker vært stort, spesielt med tanke på konsumet blant de unge. I en undersøkelse av Nordstat for forbrukerrådet (2018) så man en vesentlig økning i konsum bare de siste tre årene, og så mange som 70 % av ungdom mellom 16-18 år oppgir at ”det hender at jeg drikker energidrikk”. Omtrent 20 % av barn ned i 10-12 års alder svarer det samme. Dette er en stor utfordring når vi nå kjenner til de negative helseeffektene inntak av energidrikker kan ha for unge mennesker. Det er derfor viktig for foreldre å sørge for å diskutere og informere barna sine om dette, samtidig som skolen må ta sitt ansvar. Men hva med oss voksne? Hvilken effekt har energidrikker på oss?

Din rolle
Først og fremst må vi erkjenne vår posisjon som voksenpersoner og rollemodeller for barn og unge. Dersom vi voksne går rundt og slurper i oss disse drikkene, så er det ikke stort annet å forvente at de unge gjør det samme. Barry White sa (sang) det så godt: “You say there's a lesson that you want to teach. Well here I am baby, practice what you preach». Barn og unge kopierer som regel det vi gjør, og i mange tilfeller ikke det vi sier.

Hva er energidrikker?
Begrepet «energidrikk» kan være noe misvisende, ettersom det er mye drikke som gir oss energi. Alt fra melk, juice, saft, smoothie, sportsdrikk og brus inneholder som kjent energi. Benevnelsen «energidrikk» er dog noe mer omfattende og tar for seg drikke som inneholder de sentralstimulerende stoffene koffein og taurin. Red Bull, Burn, Nocco, Battery og Monster er kanskje noen av de mest kjente variantene av energidrikker. Tidligere inneholdt omtrent samtlige av disse et svært høyt sukkerinnhold, men i dag har de fleste variantene også kommet med sukkerreduserte eller sukkerfrie alternativer.

Foto: Pixabay

Koffein
Når det gjelder koffeinmengde, varierer de ulike variantene ganske mye. For eksempel inneholder en vanlig Red Bull (250 ml) ikke stort mer enn en vanlig kopp kaffe (80 mg). Nocco sine koffeinvarianter derimot, som forøvrig har blitt veldig populær blant de unge, inneholder så mye som 180 mg koffein. Altså over dobbelt så mye som en Red Bull (riktignok fordelt utover 330 ml sammenlignet med 250 ml). Et overkonsum av koffein kan ha flere negative effekter på kroppen (mageproblemer, konsentrasjonsvansker, skjelvinger, dårligere nattesøvn, hodepine osv.). Samtidig kan det også være en potensiell «cocktail effekt» når man blander sammen koffein med både sukker og taurin, som ikke er like godt dokumentert.

Taurin
Taurin er aminosyre som vi har i kroppen til enhver tid, og en av de viktigste oppgavene taurin har er å hjelpe cellene i kroppen til å opprettholde riktig vann- og saltkonsentrasjon. Samtidig er Taurin viktig for utviklingen av blant annet sentralnervesystemet. Ettersom Taurin-konsentrasjonen i kroppen er nøye regulert, hva skjer da når man i tillegg tilfører kroppen store mengder? Forskningen som er gjennomført av EFSA (Europeiske helsemyndigheter) konkluderer med at Taurin er trygt å konsumere, også i større mengder. Det er imidlertid få studier som tar for seg effekten av taurin og koffein hver for seg og sammen i en og samme studie.

En studie av Warnock et al. som ble publisert i International Journal of Sports Physiology and Performance i 2017 sammenlignet inntak av koffein, taurin, placebo og koffein + taurin på sykkelprestasjon. Noe overraskende kom de frem til at inntak kun av Taurin gav større prestasjonsfremgang, sammenlignet både med inntak kun av koffein eller koffein + taurin blandet sammen. Selv om èn studie alene ikke gir noen svar så kan det likevel fortelle oss noe om hvor sterk effekt taurin kan ha, og ikke minst hvordan det kan fungere som et potensielt ekstra sentralstimulerende stoff sammen med koffein.

Behov vs. risiko?
Tenk deg at du ser en kjempetøff jakke i butikken som er på tilbud, men så kjøpte du akkurat to nye jakker dagen før. Intuitivt vil de fleste tenke: ”Nei, jeg trenger faktisk ikke en jakke til nå, jeg har ikke behov for en til”. Dessverre er det ikke alltid slik vi tenker omkring kostholdet vårt. Vi tar ganske mange matvarevalg basert på følelse og ”lyst” fremfor å tenke på det faktiske behovet. Det er en helt grei og normal tankegang, men når det kommer til produkter hvor man også utsetter seg for en større risiko enn normalt (for eksempel ved energitette matvarer) så bør man tenke seg om to ganger. For er det slik at man er sliten og trøtt, så bør man kanskje heller se på bakgrunnen for dette fremfor å ”pisse i buksa” (les. kamuflere årsak med sentralstimulerende midler). Risikoen da er at man bare kjører kroppen enda hardere når den egentlig ikke er mottakelig for det, og at fallet og følelsen etter at de store koffeinmengdene er ute av kroppen blir desto dårligere.

Samtidig er det gjort mange studier som viser til negative effekter av store doser koffein og sukker i en og samme drikk (hjerteforstyrrelser, forhøyet blodtrykk, forandringer i lever og nyre verdier, forhøyet blodsukker, ufrivillige muskelkontraksjoner) som de fleste energidrikker også baserer seg på. Man vil i utgangspunktet kunne tenke seg at det helsemessig er bedre med de sukkerfrie alternativene, men her er det gjort relativt lite forskning enda. Muligheten for at en del av de andre tilsetningsstoffene og syrene som her blir brukt kan ha en potensiell ugunstig effekt, er også tilstede.

Oppsummert: Vær varsom, og ikke glem smitteeffekten på de unge!

Av Morten Mørland/ Ernæringsfysiolog og trener/ www.finishline.no

Referanser:
Forbrukerrådet (2018). Energidrikk, barn og unge. Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge 2018. https://fil.forbrukerradet.no/wp-content/uploads/2018/09/rapport-2018-energidrikk-barn-og-unge.pdf
Warnock, R., Jeffries, O., Patterson, S., Waldron, M. (2017). The Effects of Caffeine, Taurine, or Caffeine-Taurin Coingestion on Repeat-Sprint Cycling Performance and Physiological Responses. Int J Sports Physiol Perform. 1;12(10):1341-1347.