Påskens sukker-fristelser

 

Av Morten Mørland/www.finishline.no

Disse såkalte ”lokkeprisene” har fått sosiale medier til å koke over, samtidig som butikkhyllene nærmest har blitt slikket rene for sukker. 

Er ikke dette et aldri så lite paradoks? Ikke nødvendigvis.

 ”Er det mulig?”
”Det skulle jo ikke vært lov”
”Forby det!”

Dette var noen av utsagnene som umiddelbart dukket opp i kommentarfeltene da tilbudene ble kjent.

Butikkene fikk det som de ville. Budskapet spredte seg som ild i tørt gress, og reklameeffekten for butikkene var enorm.

Lokkepriser for smågodt fikk oss til å gå mann av huse. Heldigvis skjedde det samme da appelsiner ble "råbillig". (Foto: TORE SÆTHER / Avantas Aktiv)

 

Også appelsin-stuntet traff folk

Heldigvis skjedde det samme da Kiwi tok til motmæle og startet priskrig på sunt ”godteri”, og dumpet prisene på appelsiner.
Igjen gikk folk mann av huse, og konklusjonen er klar; lokkepriser fungerer.

Er vi mennesker virkelig så enkle? Både ja og nei. Dersom man er glad i appelsiner, eller smågodt for den saks skyld, så kjøper man naturligvis dette når det koster 1/5 del av hva det normalt koster. Sannsynligheten er relativt stor for at man ville kjøpt varen uansett, så hvor ligger egentlig ”problemet” med disse tilbudene?

Ungdommen mest ”utsatt”

Et av de største problemene er i mine øyne tilgjengeligheten blant de unge. De fleste unge i dag klarer å skaffe seg noen få kronestykker, enten det er fra egne lommepenger eller ved å låne av venner. Med så billig godteri ender nok fort mange unge opp med smågodt som tilbehør til lunsjen, eller helt sikkert i mange tilfeller også som en erstatning for den.

Daglig inntak av sukker- og energirike godsaker vil gjøre det nærmest umulig å unngå et energioverskudd. Dette vil være lite gunstig for dagens ungdom, hvor overvekt er et stadig økende problem. Riktignok er overvektsproblematikken like aktuell for voksne som for de unge. Når slike ekstreme lavpriser fremmes på usunne matvarer, blir naturligvis også konsumet betydelig større.






Påskeegg fylt med godteri. Klart det er fristende. Men like klart; det er ikke så lurt å proppe i seg av dette i store mengder. (Foto: TORE SÆTHER / Avanntas Aktiv)


”Det er jo så billig…”

Vekten på posen er ikke like viktig, ”for det er jo så billig…”. Når først den (eller de) store posen har kommet innenfor husets fire vegger flere uker før påsken har gjort sitt inntog, er det stor sannsynlighet for at denne posen begynner å nærme seg bunnen når påsken faktisk setter inn.

Den opprinnelige, logiske og fornuftige tanken om tidlig å hamstre smågodt til påsken, (fordi det kom til å bli kjøpt i påsken likevel), har fort endt opp med at det ble dobbelt opp isteden. Og butikkene står nok engang igjen som den store vinneren.

Den store godteri-faren

En av de fremste farene med godterier er naturligvis det store sukkerinnholdet, og mangel på andre næringsstoffer. For eksempel vil ti seigmenn bety nesten 200 kcal, noe som kan tilsvare om lag 10 prosent av et normalt dagsbehov for en stillesittende person.
Riktignok er det også mange sunne matvarer som inneholder mye energi. Nøtter inneholder for eksempel over dobbelt så mye energi som smågodt per hundre gram, men forskjellen mellom disse to er likevel enorm. Grunnen til dette er at smågodt (hovedsakelig varianter av vingummi uten sjokolade) i all hovedsak kun inneholder sukker, mens nøtter blant annet inneholder masse sunne fettsyrer, vitaminer og mineraler.

I dette bildet handler det altså ikke bare kun om energiinnholdet i seg selv, men også hva det tilfører av det kroppen trenger. 

Blodsukkeret stiger kraftig

Hva er imidlertid sukker? Det er en av de enkleste formene for karbohydrat. Når man spiser karbohydrater (uavhengig av type) brytes disse til slutt ned til enkleste form før det kan tas opp i tarmen, nemlig glukose. Hvor raskt de forskjellige karbohydratkildene brytes ned avhenger av hvor komplekst (tregt) karbohydratet er. Sukker eller sukrose (som det stort sett er snakk om), inneholder både glukose og fruktose som begge er kortkjedede karbohydrater.
Jo kortere (raskere) karbohydratene er, jo større påvirkning har de også på blodsukkeret vårt som stiger kraftig.
Dette fører igjen til at kroppen pumper ut store mengder insulin for å få blodsukkeret tilbake til sitt normalnivå som videre gir store blodsukkersvingninger, som kan oppfattes som ubehagelig for mange, og som gjør at kroppen fort kan ”rope” etter ny ladning med raske karbohydrater når toppnivået avtar.

Sukker-sugets logikk

En av hovedårsakene til at vi higer slik etter dette sukkeret, er ganske logisk som den er sann. Blant annet bruker både hjernen og nervesystemet vårt kun glukose som energikilde. Dersom vi ikke får det gjennom kosten, vil kroppen bryte ned aminosyrer fra proteiner og danne ketoner, som er kroppens ”egenproduserte” glukose.

Med andre ord er det en ganske logisk forklaring på vårt evige sukker-sug. Og at nettopp morsmelken også fra naturens side har en naturlig søt smak, er neppe helt tilfeldig. Allerede her blir kroppen opplært til å sette pris på smaken av det søte.

Momsfri frukt og grønt…?

Slik jeg ser det er det kun én løsning på denne sukkerutfordringen samfunnet står ovenfor, og det er at det må skje noe på et høyere politisk plan. Det betyr ikke nødvendigvis at løsningen er å drive opp prisene på sukkerholdige produkter til et skyhøyt nivå og utkonkurrere alle bedriftene som lever av dette. Likevel tror jeg at en god løsning kan være å ta noe eller hele momsavgiften på frukt og grønt og flytte over på sukkerholdige produkter og snacks.
Når for eksempel en mango koster 30 kroner, mens en sjokolade koster ti, så er det lite hensiktsmessig for folkehelsen.

”Sukkerfrie kasser”

Et annet viktig poeng er markedsføringsloven. Noen butikker har på eget initiativ etablert såkalt ”sukkerfrie” kasser. Et veldig godt initiativ som statuerer et godt eksempel til etterlevelse fra andre.
Uten å selv sitte på noen konkrete tall, vil det forundre meg om ikke butikkene har opplevd et fall i salg av tobakksvarer når loven om å holde dette ”ut av syne” tredde i kraft.

Om ikke sukkerholdige varer skal gjemmes bort, trenger det neppe å ha ”VIP-plass” i butikkhyllene.

Endret markedsføringslov

Et annet poeng er at vi er totalt omringet av reklame for slike produkter. TV-reklamer, plakater på bussholdeplassen, i aviser, magasiner, på nett etc. Min personlige mening er at det ville være en fordel for folkehelsen om markedsføring av godterier og snacks likestilles med alkoholloven. Noe så banalt som at lime i butikken ikke kan settes ved siden av ølmerket Corona fordi det kan stimulere til alkoholsalg, sier litt om hvor strengt dette er.

Jeg tror også folk flest ikke ønsker å bli bombardert og fristet med utallige produktnyheter hjemme i sofaen. La valget ligge hos hver enkelt av oss og ikke i hånden til produsentene og butikkene som nærmest driver en form for ”hjernevasking”.

” Det man ikke vet har man ikke vondt av” 

Denne artikkelen inneholder noe faglig innhold som jeg har plusset på med egne meninger rundt ”sukker-temaet”.
Forhåpentligvis har dette fått deg til å tenke litt, enten du er enig eller uenig i mine påstander. Husk det er vi som forbrukere som sitter med makten. Vi har muligheten til å påvirke hvordan vi og våre barn skal kunne forholde oss til disse markedskreftene.

 

 

MORTEN MØRLAND skriver om ernæring for Avantas Aktiv.
Han er utdannet ernæringsfysiolog på Atlantis Medisinske Høyskole og er nå under spesialutdannelse gjennom IOC for en master i idrettsernæring. Mørland er også utdannet og har jobbet som personlig trener i Elixia. Foruten ernæringsarbeidet har han hatt en lengre aktiv karriere som syklist på laget til Team Sparebanken Sør, hvor han nå har en rolle som ernæringsansvarlig og trener for flere av lagets ryttere. I tillegg til dette driver han sitt eget firma, Finishline, med både ernæring- og treningsoppfølging for aktive og mosjonister.